Turbiditet - hva er det?

Turbiditet defineres som et mål på hvor uklart vannet er. Turbiditet måles ved at lys reflekteres fra suspenderte partikler i vann. En god huskeregel er at desto mer grumsete vannet er, desto høyere vil turbiditeten være.

Indikator for vannkvalitet i en årrekke

Drikkevannsforskriften regulerer øvre grenser for turbiditet, og er derfor å anse som et svært viktig parameter for å bestemme kvaliteten på drikkevannet som skal leveres til forbrukeren. Turbiditet har i en årrekke blitt benyttet til å overvåke drikkevann.

Hva lager turbiditet?

I alt vann finnes det små partikler som man ikke kan se, men som blir synlig når de har budet seg til hverandre. De fleste av disse partiklene stammer fra materiale som er å finne i miljøet tilknyttet vannkilden. Slike partikler kan for eksempel være små organismer som planteplankton, alger eller sedimenter.

Hvorfor måler vi turbiditet?

Det kan være flere grunner til å måle turbiditet, men i de fleste tilfeller måles turbiditet for å fremskaffe et tall som sier noe om hvor rent eller skittent vannet er. I dag måles turbiditet av instrumenter som benytter lysspredningsteknologi for å gi spesifikke avlesninger.

Kvalitet og estetikk

Grumsete vann er svært lite visuelt tiltalende, og det blir ofte ansett som et tegn på dårlig vannkvalitet, hvor det mulig kan finnes bakteriell forurensning.

Drikkevann med høy turbiditet ville vært et varsel og en indikator på at drikkevannet trolig ikke er trygt å drikke.

I innsjøer og elver er også høy turbiditet en trussel for miljøet, og kan tyde på høy grad av erosjon.

Vann med lav turbiditet indikerer et friskt og godt økosystem med lav erosjon.

Helserelatert

I vann med høy turbiditet er det gode leveforhold for bakterie og patogener.

Unngår man å behandle slikt vann vil det kunne oppstå vannbårne sykdomsutbrudd som for eksempel Giardia og Cryptosporidium.

Regelverk

I Norge og Europa benyttes ISO 7027 som standard for turbiditet. Driftsoperatører ved vannbehandlingsanleggene er pålagt å følge standarder og retningslinjer som det vises til i ISO 7027.

I Norge måles turbiditet i nefelometriske turbiditetsenheter (NTU).

Drikkevannsforskriften sier at drikkevannet må holdes på et nivå på under 1 NTU for vannbehandlingsanlegg som benytter overflatevann som kilde.

Hvordan måle turbiditet?

Optiske turbiditetssensorer og turbidimetre er de mest vanlige måtene å måle turbiditet. Turbiditetssensorene senkes ned i vannet og måler direkte ved hjelp av lysspredningsteknikker, mens turbidimetre måler ved at man henter opp en vannprøve som man analyserer i et portabelt instrument eller på laboratoriet. Metoden som benyttes for å måle turbiditet kalles for Nefelometri. Man måler da spredt lys i 90 grader til den innfallende lysstrålen. Turbidimeteret eller turbiditetssensoren måler mengde spredt lys og sammenligner det med kalibreringsdata fra en kjent standardløsning. Høy turbiditet vil spre mer lys enn lav turbiditet. Drikkevannsforskriften aksepterer kun måling i henhold til nefelometriske metoder, noe det henvises til i ISO 7027.

Online

For å holde kontroll på kvaliteten i drikkevannet og enkelte avløpsrenseanlegg har det blitt svært viktig å måle turbiditet kontinuerlig.

Slik har man full kontroll på vannet, unngår uhell og kan kontrollere og automatisere prosessen.

Turbiditet benyttes ofte for å optimalisere kjemikaliedosering og spyling av filtre.

Laboratorium

Disse instrumentene er designet for å være svært presise og følsomme for helt nøyaktige målinger under strengt kontrollerte laboratorieforhold.

Disse passer godt for å analysere flere ulike vannprøver.

Portabelt

Mange ønsker å kunne utføre feltmålinger av turbiditet. Slike instrumenter benyttes for eksempel på byggeplassen, ved flere målepunkter i et oppdrettsanlegg, eller i en elv.

De portable turbidimetrene er designet slik at de er enkle å transportere, men har ofte noe lavere nøyaktighet enn på laboratoriet.