MENY

ØJ – VANNMÅLERSKOLEN – UNDER UTVIKLING

I ØJ – vannmålerskolen samler vi viktig informasjon om vannmålere og deler kunnskap med deg som er avgjørende for valg av, og drift av vannmålere. Skolen er under gradvis utvikling, så stikk gjerne innom iblant for å få med deg de siste innleggene.

Del 1 – Bakgrunn

I Norge har myndighetene definert kravene som gjelder til vannmålere for salg i «Forskrift om krav til vannmålere», FOR-2007-12-21-1745. Her står det mye detaljer, og er du på jakt etter disse er det best at du bruker linken over og leser forskriften. I ØJ vannmålerskolen henter vi i første omgang kun frem noen enkle definisjoner som er gitt i forskriften. Disse er det kjekt å kjenne til;

§ 23.Definisjoner

a) Minste strømningsrate (Q₁ ): Den laveste strømningsraten der vannmåleren gir angivelser som oppfyller kravene med hensyn til maksimal tillatte målefeil.
b) Overgangsstrømningsrate (Q₂ ): Den verdien for strømningsrate som opptrer mellom permanent og minste strømningsrate, der strømningsrateområdet deles i to områder, «øvre område» og «nedre område». Hvert område har en karakteristisk maksimal tillatt målefeil.
c) Permanent strømningsrate (Q₃ ): Den høyeste strømningsraten der vannmåleren fungerer tilfredsstillende ved normale bruksforhold, dvs. under jevne eller tilbakevendende strømningsforhold
d) Overlaststrømningsrate (Q4 ): Strømningsrate ved overbelastning er den høyeste strømningsraten der måleren fungerer tilfredsstillende over kort tid uten å ta skade.

Disse definisjonene erstattet de gamle definisjonene hvor eksempelvis den tidligere Qn nå angis med betegnelsen Q₃. Merk deg forresten at det IKKE er slik slik at Qn = Q₃. 

Selv om definisjonene nå er angitt som over vil du møte på målere som selges idag med henvisning til de eldre definisjonene. Dette henger sammen med at måleren har vært lenge på markedet, og har sin sertifisering fra en tid hvor de gamle definisjonene gjaldt, og ikke har fått ny klassifisering i senere tid.

 

Forskriften, som har sin forankring i MID (det står litt mer om dette i neste avsnitt) definerer også kravene til hvor nøyaktig er vannmåler må være. Oversikten under viser hvordan avvikskravene henger sammen med de ulike strømningsratene som vi nettopp definerte.

 

Ganske enkelt – mellom målerens angitte verdier for Q1 og Q2 skal presisjonsnivået være innenfor 5% avvik. Mellom Q2 og Qn til Qmax skal ikke avviket være større enn 2%.

Del 2 – Klassifisering av vannmålere

Klassifisering av vannmålere gjøres enkelt sagt ut fra hvor stor evne måleren har til å fange opp vann. Den nye måten å klassifisere målere er angitt ved R – verdi. Denne fremkommer ved å beregne målerens Q₃/Q₁. 

Dette systemet følger av MID ((Measurement Instrument Directive) – et europeisk direktiv som trådte i kraft helt tilbake til 2006. Zenner har laget en kjapp og fin forklaring om MID som du kan lese her.
På samme måte som Qn vs Q3 (ref Del 1) finner vi idag målere på markedet som har sin klassifisering etter gammelt system. Vi presenterer derfor tabeller nedenfor som viser hvordan gammelt klassesystem (A – D) samsvarer med det nye klassesystemet, som altså er mye mer detaljert enn det gamle.

Husvannmålere

 

BULKMÅLERE

Lav R-verdi betyr altså at måleren har en snevert område hvor den evner å måle vannstrømmen, mens en måler med høy R verdi klarer å fange opp vannet over et mye større område.

Som hovedregel kan vi si at vingehjulsmålere plasserer seg inn med lavest klassifisering, deretter følger ringstempelmålere. Blant husvannmålere er det enkelte statiske målere (ultralyd eller elektromagnetisk måleprinsipp) som klarer klassifisering langt over 400, mens det i kategorien bulkmålere er både turbinmålere (woltmann), kombinasjonmålere og elektromagnetiske / ultralydmålere som klarer de øverste klassene.

Del 3 – Vannmålere prinsipper / typer

Det er ikke umiddelbart så lett å forstå, eller forsvare hvorfor det finnes så mange forskjellige typer husvannmålere. Det er ulike årsaker til dette og noen er mer rasjonelle enn andre. Vi skal i dette avsnittet vise de viktigste hovedgruppene av målere som eksisterer på markedet idag, og tar her en titt på de ulike prinsippene som benyttes for konstruksjon av vannmålere.

 

 

3.0 Ulike typer husvannmålere

Måling av vann i dimensjoner for husvann benytter en av de følgende variantene.

3.1 Vingehjulsmålere

Enstrålemålere
Mekanisk måleprinsipp hvor et vingehjul / «skovlhjul» roterer med vannstrømmen. Dette er det enkleste måleprinisppet som benyttes på markedet i dag. Ved lave gjennomstrømninger kan vann passere under eller gjennom skolvhjulet uten å sette det tilstrekkelig i bevegelse. Derfor er dette målere med lavest R verdi. Lages kammeret stort for kunne håndtere store gjennomstrømninger vil de minste kunne passere uten å sette hjulet i bevegelse. Største fordelen med disse målerne er at de er billige og svært kompakte. 

Målernes lave presisjonsklasse gjør at de i mange europeiske land ikke er godkjent som kilde for data som går til fakturering av forbruker.

Flerstrålemålere
Samme måleprinsipp som over, men her er kammeret bygget slik at vanngjennomstrømningen fordeles over vingehjulet fra flere steder. Dette reduseres slitasjen på skovlene i hjulet og gir en mer stabil rotasjon. En vannmåler skal stå i svært mange år (ofte over 10 år) så dette er en vesentlig egenskap. Denne type målere kan oppnå R-verdier på opp til R160 eller mer, og måle presist i svært mange år.

Største fordelen med disse er at de kan stå i veldig mange år, er ikke spesielt sårbar for små partikler i vannet. Ulempen er den samme som med enkeltstråle – målerne. Det er begrenset hvor stor «målebredde» (R) en slik måler kan fange opp. En vingehjulsmåler kan også ha den ulempen at hjulet kan rotere litt etter en vanngjennomstrømning, og ved svært mye på og av kan den i teorien rapportere litt for mye vann.

Skisse 1 – flerstrålemåler. 

Dette er et svært utbredt prinsipp som det er installert millioner av i Europa. Gode og pålitelige målere.

3.2 ringstempelmålere

Også kaldt volumetrisk måler. Fremfor å sette et skovlhjul i bevegelse samler denne måleren opp vannet i et kammer (stempel) som roterer. Vannmengden beregnes på grunnlag av antall rotasjoner. Dette muliggjør en mye mer presis måling da det ikke er så lett for vann å passere uten å blir fanget opp. Målerne med dette prinsippet har derfor normalt høyere R verdi enn vingehjulsmålere. Prinsippet er noe mer krevende å bygge så disse målerne koster også noe mer.

Kilde, les mer

Fordelen er som nevnt at man med disse målerne fanger opp mer vann / de er mer presis. De kan også monteres i de aller fleste retninger uten å miste presisjon (unntatt opp-ned). Ulempen med å lage kammere som skal fange opp alt vannet før de settes i bevegelse er at de blir sårbare for partikler i vannet. Denne type målere kan derfor oftere oppleve blokkering av f.eks rustpartikler i vannet. Dette er også observert av oss i Norge.

 

3.3 Woltmann – Turbinmålere

Turbinmålere er mindre presis enn vingehjul og ringstempelmålere på lave flow-nivå, men konstruksjonen tillater en vesentlig høyere vanngjennomstrømning med mindre trykktap enn de andre to typene. Disse er derfor svært vanlig ved større flownivå og leveres helt opp til DN500. I det siste har det kommet mer moderne turbinmålere som har økt presisjon også på lave strømningsrater.

 

3.4 elektromagnetiske målere

Elektromagnetiske målere er kjent for sin høye presisjon og lange driftstid. Dette er en statisk måler, noe som innebærer at den er helt uten bevegelige deler. Vi går ikke inn på å forklare prinsippet her men legger vekt at det tradisjonelt er et svært velkjent og velutprøvd prinsipp i kategorien industrimålere. 

Selv har vi levert denne typen målere til sonevannsmåling i Norske kommuner i flere 10-år. De kan leveres i et svært bredt utvalg, med batteri eller strøm for svært store dimensjoner. I forhold til en mekanisk måler er dette en dyrere løsning, men i og med at den er uten bevegelige deler vil den over tid være mer drifts-sikker og normalt ha lengere levetid.

Det finnes elektromagnetisk husvannmåler på markedet, men det er svært få produsenter som har valgt å benytte dette i prinsippet for denne type måler.

 

3.5 ultralydmålere

Dette er også et måleprinsipp som måler mengden uten behov for bevegelige deler. Målerne sender ultralyd, typisk mellom «speil» og basert på hastigheten til lyden kan man beregne mengden. Dette er også et svært presist prinsipp og på samme måte som med elektromagnetiske målere har disse lang levetid med høy stabilitet. Av denne typen måler finnes løsninger som kan monteres utenpå eksisterende rør, (clamp on) Dette kan være en svært kosteffektiv løsning dersom man skal inn med en vannmåler på et eksisterende anlegg (av større dimensjoner > DN50).

De senere årene har det kommet flere typer husvannmålere med ultralyd som måleprinsipp. Normalt ligger de med en R-verdi på 250 – 500, men Apator har i sin Ultrimis utviklet en måler med svært høy klasse (R800), i kombinasjon med unikt kort byggelengde (80mm).

 

3.6 BATTERIDREVNE MÅLERE – NB!

Tradisjonelt har man kunne tenkt at en måler med høy R klasse fanger opp mer vann enn en måler med lavere R-klasse. I utgangspunktet skal dette være enkel teori. Måler med høy klasse starter nøyaktig måling på lavere flow, og skal da få med deg mere vann enn en måler som starter nøyaktig måler på høyere flow.

Når det gjelder batteridrevne målere er det imidlertid IKKE slik! Mange blir svært overrasket over å finne at en ultralyd husvannmåler med høyr R-klasse faktisk IKKE fanger opp mer vann enn en måler med vesentlig lavere R-verdi. Meld deg på husvannmålerkurs hos oss og lær mer om dette! Det er garantert lønnsomt!

Del 4 – Fjernavlesning

Her vil vi på sikt gi en overordnet oversikt over ulike prinsipper og utviklingen innenfor området. Vi har god oversikt over markedet og status og oppfordrer deg til å ta kontakt om du ikke finner det du er ute etter her (foreløpig noe tynt forfattet i dette avsnittet, som omhandler et svært omfattende felt).

Statisk / fast installasjon

Fjernavlesning av denne kategorien kan være fra enkleste sort hvor man ønsket et display plassert på et sted hvor det er lettere å lese av vannmåleren, enn der selve måleren er installert. Dette kan leveres kablet (noen meter) eller trådløst ofte med et 1-1 forhold mellom display og måleren. Prinsippet som fanger opp mengden kan være noe ulikt, men signalet som sendes er normalt basert på;

– kablet puls (f.eks 1 puls for hver liter, eller 1 puls for hver kubikk vann som går).
– mBus (kablet eller trådløs)

(det finnes også andre måter å sende signalet på, men det er ikke særlig utbredt innenfor husvannmåler-segmentet).

Fordelen med dette er at det er driftsikkert, lett å montere og relativit rimelig i anskaffelse.

Ulempen er at man ikke kan samle data fra mange husvannmålere, på flere lokasjoner på en kosteffektiv måte med dette prinsippet.

 

Driveby

Innsamsamling av målerdata ved å «kjøre forbi» og plukke opp signalene fra vannmålerne utenfor bygget målerne står i. Svært utbredt i mange byer i Europa. I tidlig fase enkelte steder i Norge (2017). Data sendes enten i wMbus format eller i proprietært format utviklet av leverandøren. Fordelen med løsningen er at den er velprøvd, og man kan fange svært mange målepunkter på en meget effektiv måte.

Ulempen er at man må ha utstyr for å samle inn data, og software for å håndtere innsamling og konsolidering / rapportering av informasjonen man samler inn. For mange er allikevel dette en god løsning, særlig for å fange data fra steder hvor det er svært krevende å innhente avlesning.

WmBus

Dette er protokollen som i Norge er mest utbredt for drive-by fjern-avlesning. Det finnes ulike varianter av løsningen (T1, T2, C2). Disse skiller mellom hvordan kommunikasjonen går til måleren (en eller to veier, og hvor omfattende informasjon som sendes). Klart mest utbredt, og støttet er versjon T1. I Europa har man standardisert WmBus ved å definere en felles standard som gjør at ulike produsenters utstyr skal kunne kommunisere på tvers av hverandre. (Èn produsents avlesnings-utstyr skal kunne få inn målere fra andre produsenter). Denne standarden kalles OMS WmBus, og er det som pr idag etterspørres i Norge (og store deler av Europa).

For å kunne hente inn et WmBus signal må man ha en mottaker for dette. Det kalles en WmBus converter.Dette er mobile signalmottakere som leser radiosignalet og konverterer kommunikasjons-protokollene fra målerne. Disse mottakerne har ingen display, og er kun en antenne-mottaker, så de må enten kobles til en mobil PC eller til en telefon for lagre protokollene den henter ned og konverterer.

For å dra nytte av en vannmåler med WmBus trenger du altså;

NB! Selv om du ber om at alt utstyr er OMS (open meetering system) er vår erfaring at ulike produsenters utstyr sjeldent går opp mot hverandre uten en del tilpasninger. Dette mener vi kundene ikke skal akseptere. Ta kontakt, vi vet hva du trenger for å samle ulike produsenters signaler i samme programvare. 

 

Det finnes aktører som tilbyr omfattende utstyrspakker for å sende WmBus signaler over lengre avstander via f.eks 3G / 4G nettet. For små installasjoner hvor målerne stå tett (industri eller borettslag) kan dette fungere, men vi anbefaler heller å se på neste generasjon radio-teknologi som kommer kommer på markedet. (Se under)

 

LoRa

Ny radioteknologi som klassifiseres under fanen «IoT». Rekkevidden økes fra dagens wMbus på 30-80 meter til anslagsvis 3 – 15 km. Dermed er behovet for å kjøre rundt og hente signalet fjernet. De første produktene med denne løsningen er kommet på markedet nå i Q2 2018.

Dette er svært interessant teknologi som vi mener er meget relevant for norske kommuner.

Fordeler: Ingen behov for driveby, daglig innhenting av data, full kontroll på vannsituasjonen, kontinuerlig tilgang til data. Muliggjør avansert lekkasjesøk, og tjenestetilbud til beboere. Lav investering i infrastruktur.

Ulemper: Månedlig kost pr datapunkt (dog svært lave kostnader). 

 

Ta kontakt med oss. Vi kan tilby deg LoRa løsninger allerede fra andre kvartal 2018!

 

Narrowband IoT / EMTC

Også en løsning under utvikling under IoT – fanen. Denne løsningen benytter dagens GSM nett, hvilket innebærer at man allerede har utbygd rekkevidde «over alt». Man benytter et radioområde som har svært god rekkevidde og forventer bedre dekning på vanskelige steder (som kjellere og kummer) enn det man idag kan oppleve med en mobil-telefon.

Ulempen med denne løsningen er at det pr idag ikke er gjort kjente tester hvor man har lykkes med å få gode resultater på batteritid / størrelsesbehov husvannmåler. I 2018 er ingen løsninger kommersielt tilgjengelig i vannmålermarkedet. Det vil også være et «sim-kort» i hver måler som skal knyttet til et GSM-nett. Dette vil medføre en månedsavgift. Vi forventer dog at dette markedet vil utvikle deg kraftig fremover og vil anta at en slik kost vil komme på et bærekaftig nivå, også for husvannmålere.

 

Generelt

Det finnes løsninger hvor målerne kommer med innbygget radio, men det finnes også mange ulike alternativer for oppgradering av eksisterende vannmåler dersom du nå trenger fjernavlesning. Ta kontakt så kan vi hjelpe deg.

 

Har du flere spørsmål, ikke nøl med å ta kontakt med oss! Det er begrenset hvor mye vi har fått plass til i denne vannmålerskolen.

Del 5 – Å velge vannmåler

Her vil du finne tips og råd om hva du bør tenke på. Hvor mye vann bruker egentlig en normal husstand, og på hvilke flow-nivå forbrukes vannet? Hva betyr dette for ditt valg av husvannmåler.

Hvor mye mer vann får man egentlig målt med en måler med R800 vs en måler med R40, og kan prisforskjellen forvare det man får inn i økt presisjon/inntekt? Alt dette vil vi svare på her, men så langt har vi ikke rukket å få alt ut på siden vår.

Det betyr ikke at det er utilgjengelig for deg. Ta kontakt så hjelper vi deg.

Våre produkter og løsninger skal sikre stabil drift og økt lønnsomhet.

Les mer om prosjekter vi har levert for ulike kunder ›