Mange nordmenn betaler for mye i vannavgift. Ved å installere vannmåler kan man spare flere tusenlapper i året, og de som leverer vann kan fordele kostandene rettferdig. Dersom du ikke har installert en vannmåler i boligen din, betaler du en fast sats i vannavgift til kommunen. Vannverkene i Norge drives av selvkost, noe som innebærer at kostnadene fordeles på kommunens innbyggere. 

For noen kan dette innebære at de betaler for større vannforbruk enn det husholdningen faktisk bruker. Dersom for eksempel barna har flyttet ut, er sannsynligheten stor for at kommunen beregner et større vannforbruk enn det du egentlig bruker. Grunnlaget for vann- og avløpsgebyret beregnes ut fra antall kubikkmeter boligen består av. I tillegg er det vanlig å legge til et abonnementsgebyr.

En vannmåler sikrer derfor:

• Nøyaktig måling basert på faktisk forbruk

• Færre tvister

• Du kan følge med på eget forbruk, få innsikt i mønster og vaner

• Mulighet for å identifisere eventuelle lekkasjer

Slik leser du av vannmåleren 

Måleren leses normalt av én gang i året. Mange kommunder sender ut sms eller avlesningskort mot slutten av året.

Heldigvis er flere og flere på vei over til fjernavlesning av målere (se eget kurs). På en sms / ett avlesningskort står det gjerne angitt ulike alternativer for å melde inn vannforbruket. Du skal normalt kun lese av hele m3 og ikke ta med liter som står i displayet.

Liter er enten gjengitt med litt mindre tall, røde tall, eller på hjul under tallene. Dersom måleren ikke blir lest av, vil kommunen beregne forbruket for deg. Her kan det være lurt å vite at kommunen kan foreta avlesning på din regning, dersom vannmåleren ikke blir lest av på flere år.

I Norge har myndighetene definert hvilke krav som gjelder til vannmålere for salg i “Forskrift om krav til vannmålere”. Blant annet stilles det krav til hvor nøyaktige en måler skal være, i tillegg til krav til minste strømningsrate, overgangsstrømningsrate, permanent strømningsrate og overlaststrømningsrate. Her står det mye detaljer, og er du på jakt etter disse er det best at du bruker lenken over og leser forskriften. Vi har likevel valgt å trekke frem noen enkle definisjoner som er gitt i forskriften og som det er greit å kjenne til; 

a) Minste strømningsrate (Q₁ )
Den laveste strømningsraten der vannmåleren gir angivelser som oppfyller kravene med hensyn til maksimal tillatte målefeil.

b) Overgangsstrømningsrate (Q₂ ) 
Den verdien for strømningsrate som opptrer mellom permanent og minste strømningsrate, der strømningsrateområdet deles i to områder, «øvre område» og «nedre område». Hvert område har en karakteristisk maksimal tillatt målefeil.

c) Permanent strømningsrate (Q₃ ) 
Den høyeste strømningsraten der vannmåleren fungerer tilfredsstillende ved normale bruksforhold, dvs. under jevne eller tilbakevendende strømningsforhold

d) Overlaststrømningsrate (Q4 )
Strømningsrate ved overbelastning er den høyeste strømningsraten der måleren fungerer tilfredsstillende over kort tid uten å ta skade.

Disse definisjonene erstattet de gamle definisjonene hvor eksempelvis den tidligere Qn nå angis med betegnelsen Q₃. Merk deg forresten at det IKKE er slik slik at Qn = Q₃. 

Selv om definisjonene nå er angitt som over vil du møte på målere som selges idag med henvisning til de eldre definisjonene. Dette henger sammen med at måleren har vært lenge på markedet, og har sin sertifisering fra en tid hvor de gamle definisjonene gjaldt, og ikke har fått ny klassifisering i senere tid.

Forskriften, som har sin forankring i MID (det står litt mer om dette i neste avsnitt) definerer også kravene til hvor nøyaktig er vannmåler må være. Oversikten under viser hvordan avvikskravene henger sammen med de ulike strømningsratene som vi nettopp definerte. 

Det norske regelverket er i henhold til Measurement Instrument Directive (MID), et europeisk direktiv som trådte i kraft i 2006. MID er et direktiv fra EU som skal sette en felles standard på juridisk metrologi på tvers av medlemslandene i EU. Det betyr at alle typer meter som mottar en MID-godkjenning kan brukes i alle land over hele Europa. 

Ganske enkelt – mellom målerens angitte verdier for Q1 og Q2 skal presisjonsnivået være innenfor 5% avvik. Mellom Q2 og Qn til Qmax skal ikke avviket være større enn 2%.

Klassifisering gjøres ut fra hvor stor evne vannmåleren har til å fange opp vann. Den nye måten å klassifisere målere er angitt med en R-verdi. Denne fremkommer ved å beregne målerens Q₃/Q₁. Lav R-verdi betyr at måleren har en snevert område hvor den evner å måle vannstrømmen, mens en vannmåler med høy R-verdi klarer å fange opp vannet over et mye større område. 

På samme måte som Qn vs Q3 (ref Del 1) finner vi idag målere på markedet som har sin klassifisering etter gammelt system. Vi presenterer derfor tabeller nedenfor som viser hvordan gammelt klassesystem (A – D) samsvarer med det nye klassesystemet, som altså er mye mer detaljert enn det gamle.

Lav R-verdi betyr altså at måleren har en snevert område hvor den evner å måle vannstrømmen, mens en måler med høy R verdi klarer å fange opp vannet over et mye større område.

Som hovedregel kan vi si at vingehjulsmålere plasserer seg inn med lavest klassifisering, deretter følger ringstempelmålere. Blant husvannmålere er det enkelte statiske målere (ultralyd eller elektromagnetisk måleprinsipp) som klarer klassifisering langt over 400, mens det i kategorien bulkmålere er både turbinmålere(woltmann), kombinasjonmålere og elektromagnetiske / ultralydmålere som klarer de øverste klassene.

Det er ikke umiddelbart så lett å forstå, eller forsvare hvorfor det finnes så mange forskjellige typer husvannmålere. Det er ulike årsaker til dette og noen er mer rasjonelle enn andre. Du kan lese mer om de ulike husvannmålerne her. 

Fjernavlesing 

Her vil vi på sikt gi en overordnet oversikt over ulike prinsipper og utviklingen innenfor området. Vi har god oversikt over markedet og status og oppfordrer deg til å ta kontakt om du ikke finner det du er ute etter her (foreløpig noe tynt forfattet i dette avsnittet, som omhandler et svært omfattende felt).

Statisk / fast installasjon

Fjernavlesning av denne kategorien kan være fra enkleste sort hvor man ønsket et display plassert på et sted hvor det er lettere å lese av vannmåleren, enn der selve måleren er installert. Dette kan leveres kablet (noen meter) eller trådløst ofte med et 1-1 forhold mellom display og måleren. Prinsippet som fanger opp mengden kan være noe ulikt, men signalet som sendes er normalt basert på;

– kablet puls (f.eks 1 puls for hver liter, eller 1 puls for hver kubikk vann som går).

– mBus (kablet eller trådløs)

(det finnes også andre måter å sende signalet på, men det er ikke særlig utbredt innenfor husvannmåler-segmentet).

Fordelen med dette er at det er driftsikkert, lett å montere og relativit rimelig i anskaffelse.

Ulempen er at man ikke kan samle data fra mange husvannmålere, på flere lokasjoner på en kosteffektiv måte med dette prinsippet.

Driveby 

Innsamsamling av målerdata ved å «kjøre forbi» og plukke opp signalene fra vannmålerne utenfor bygget målerne står i. Svært utbredt i mange byer i Europa. I tidlig fase enkelte steder i Norge (2017). Data sendes enten i wMbus format eller i proprietært format utviklet av leverandøren. Fordelen med løsningen er at den er velprøvd, og man kan fange svært mange målepunkter på en meget effektiv måte.

Ulempen er at man må ha utstyr for å samle inn data, og software for å håndtere innsamling og konsolidering / rapportering av informasjonen man samler inn. For mange er allikevel dette en god løsning, særlig for å fange data fra steder hvor det er svært krevende å innhente avlesning.

WmBus

Dette er protokollen som i Norge er mest utbredt for drive-by fjern-avlesning. Det finnes ulike varianter av løsningen (T1, T2, C2). Disse skiller mellom hvordan kommunikasjonen går til måleren (en eller to veier, og hvor omfattende informasjon som sendes). Klart mest utbredt, og støttet er versjon T1. I Europa har man standardisert WmBus ved å definere en felles standard som gjør at ulike produsenters utstyr skal kunne kommunisere på tvers av hverandre. (Èn produsents avlesnings-utstyr skal kunne få inn målere fra andre produsenter). Denne standarden kalles OMS WmBus, og er det som pr idag etterspørres i Norge (og store deler av Europa).

For å kunne hente inn et WmBus signal må man ha en mottaker for dette. Det kalles en WmBus converter.Dette er mobile signalmottakere som leser radiosignalet og konverterer kommunikasjons-protokollene fra målerne. Disse mottakerne har ingen display, og er kun en antenne-mottaker, så de må enten kobles til en mobil PC eller til en telefon for lagre protokollene den henter ned og konverterer.

For å dra nytte av en vannmåler med WmBus trenger du altså;

• Vannmåleren

• WmBus converter

• PC eller «telefon»

NB! Selv om du ber om at alt utstyr er OMS (open meetering system) er vår erfaring at ulike produsenters utstyr sjeldent går opp mot hverandre uten en del tilpasninger. Dette mener vi kundene ikke skal akseptere. Ta kontakt, vi vet hva du trenger for å samle ulike produsenters signaler i samme programvare. 

Det finnes aktører som tilbyr omfattende utstyrspakker for å sende WmBus signaler over lengre avstander via f.eks 3G / 4G nettet. For små installasjoner hvor målerne stå tett (industri eller borettslag) kan dette fungere, men vi anbefaler heller å se på neste generasjon radioteknologi som kommer nå kommer på markedet. (Se under)

LoRa

Ny radioteknologi som klassifiseres under fanen «IoT». Rekkevidden økes fra dagens wMbus på 30-80 meter til anslagsvis 3 – 15 km. Dermed er behovet for å kjøre rundt og hente signalet fjernet. De første produktene med denne løsningen kom på markedet i Q2 2018.

Dette er svært interessant teknologi som vi mener er meget relevant for norske kommuner.

Fordeler: Ingen behov for driveby, daglig innhenting av data, full kontroll på vannsituasjonen, kontinuerlig tilgang til data. Muliggjør avansert lekkasjesøk, og tjenestetilbud til beboere. Lav investering i infrastruktur.

Ulemper: Månedlig kost pr datapunkt (dog svært lave kostnader). 

Narrowband IoT / EMTC

Også en løsning under utvikling under IoT – fanen. Denne løsningen benytter dagens GSM nett, hvilket innebærer at man allerede har utbygd rekkevidde «over alt». Man benytter et radioområde som har svært god rekkevidde og forventer bedre dekning på vanskelige steder (som kjellere og kummer) enn det man idag kan oppleve med en mobil-telefon.

Ulempen med denne løsningen er at det pr idag ikke er gjort kjente tester hvor man har lykkes med å få gode resultater på batteritid / størrelsesbehov husvannmåler. I 2018 er ingen løsninger kommersielt tilgjengelig i vannmålermarkedet. Det vil også være et «sim-kort» i hver måler som skal knyttet til et GSM-nett. Dette vil medføre en månedsavgift. Vi forventer dog at dette markedet vil utvikle deg kraftig fremover og vil anta at en slik kost vil komme på et bærekaftig nivå, også for husvannmålere.

Generelt

Det finnes løsninger hvor målerne kommer med innbygget radio, men det finnes også mange ulike alternativer for oppgradering av eksisterende vannmåler dersom du nå trenger fjernavlesning. Ta kontakt så kan vi hjelpe deg.

Har du flere spørsmål, ikke nøl med å ta kontakt med oss! Det er begrenset hvor mye vi har fått plass til i denne vannmålerskolen.

Har du spørsmål vedrørende ny eller eksisterende vannmåler?

Hvor mye vann bruker egentlig en normal husstand, og på hvilke flow-nivå forbrukes vannet? Hvor mye mer vann får man egentlig målt med en måler med R800 vs en måler med R40, og kan prisforskjellen forvare det man får inn i økt presisjon/inntekt? Vi hjelper deg gjerne! Kontakt oss på telefon +47 72 59 61 00 eller på mail